tirsdag 4. mai 2010

Hverdag


Når en morragretten unge slår seg vrang og rekker tunge
og nekter å ta klær å og støvler på
Når melkeglassa veltes og geitosttmaten eltes
mellom fingre som er klønete og små

Så husk at denne dag må du ta vare på
den forsvinner mellom fingra dine nå
En gang vil du savne slitet 
da er det for sent å vite
Det er du som gjør din
dag og tinning grå

Når skrikinga og skrålet blir litt mer enn du kan tåle
og du kjefter på en glede og en lek
Når du har glemt å leve midt i hverdagen og strevet
og tålmodigheten din har satt sin strek

Så husk at denne dag må du ta vare på
den forsvinner mellom fingra dine nå
En gang vil du savne slitet
da er det for sent å vite
Det er du som gjør din
dag og tinning grå

Du er kysten som de engang seiler fra
si meg hvem er stor og hvem er liten da
Når framtidshavet ligger som et speil
så blås din medvind inn i deres seil
Når lørdag blir til søndag du ber en stille bønn da
om at unga ikke våkner klokka fem
Men vår herre kan ikke love at du skal kunne sove
når to små kommer inn med morraklem

Så husk at denne dag må du ta vare på
den forsvinner mellom fingra dine nå
En gang vil du savne slitet
da er det for sent å vite
Det er du som gjør din
dag og tinning grå

(louis jacoby)

1 kommentar: