Endelig!!!

Så var dagen der..endelig!!!
Natt til fredag 21 august- 09 ca 01.00, begynnte riene.
Jeg hadde fått rigga meg til i senga med 12348985 puter og bok, Rosehagen nr 9. Fin serie faktisk, den og Solgård og Fossefall. Pluss Berlinerpopplene.

Har jo måttet finne på noe om nettene siden jeg ikke har fått sovet.
Så det har gått hardt utover facebook - med christmas bounch - og kortspill.
Skal i hvertfall ikke ha på meg at jeg har sovet bort sommernettene.

Ikke det at det har vært sååååå mye sommer heller, så om jeg hadde fått sovet hadde jeg ikke sovet bort noe...
Det har nemlig regna i HELE juli og så langt i august. Hadde 14 dager, yes..14 hele dager i juni med sommer, sol og tropevarme. (til være Norge altså..)

Nu vel, etter at riene begynnte...eller rettere sagt jeg skjønte at det var rier, ringte jeg Arne, da var vel klokka litt over 02.00.
Før på dagen hadde jeg vært på føden og fått akupunktur (moding-sakupunktur), så dette tror vi på..det må jo være det som satte det i gang..eller..ka du tru..??!!

Arne kom hjem, og da var det 3 minutter mellom riene..vi hadde det kanskje litt travelt..Arne..?!?!?!? Stakkaren løp rundt seg sjøl..og da han fant seg sjøl og fikk skifta til litt mere bekvemlige klær..bar det av gårde opp på sykehuset.

Vi var der ca 03.30, og ble tatt imot av ei koselig jordmor.

Fikk på meg de greiene som skal måle hjerte til babyen (ikke størrelsen da, men slagene) og aktiviteten på riene. Lå med dette i 30 minutter...og rien bare økte på...auuuuu...

Så ble vi plassert på et hvilerom, her var det sofa og seng...Arne la seg i senga og SOVNA..!!! Jatta...mannen sin det tenker jeg..mens jeg kom meg igjennom rier som etterhvert ble som et rent helvete.

Fikk liv i pappan etter en times tid..tror han kanskje trengte å sove litt..samle litt krefter til det som skulle komme.

Så i seks-sju tia kom vi oss inn på ei fødestue, og jeg fikk prøve lystgass for første gang..tjoohoo..»vi» ble både svimmle og kvalme, pluss at alt i rommet ble sååå utydelig..hmmm..tok jeg for mye tro..???

Jordmora skrudde ned lystgassen litt, sånn at jeg fikk mest surstoff. Men ja, det var greit å ha noe å konsentrere seg om, og å ha noe å holde i...tror kanskje jeg knuste den holderen etterhvert.. ; )

Så ble det vaktskifte og ny jordmor åpenbarte seg, to faktisk, (uten lystgass) det var med ei jordmorstudent, de var kjempekoselige begge to. (alt var egentlig topp med den lystgassen gitt..) Leger kom inn, det ble vurdert vakum siden de trodde frøkna ikke fikk nok oksygen.
De tok vannet, og jeg fikk ei sprøyte for å få fart på riene...og fart ble det!!! Så det ble ikke noe vakum, takk og lov!
Etter noen pressrier, og ei «nå må du holde igjen ri», noe som var noinnihelskota– helt for jævlig vondt – kom snuppa ut. Klokka 08.49.

Det er helt utrolig at noe så lite -eller er det stort til å ha kommet ut «der»..??? .. - kan være så nyyyydelig, åsså så lik pappan sin a gitt..!!!
Så var det morkaka sin tur, og så navlestrengen..og så kunne vi slappe av og beundre synet av ei lita frøken på 3520 gram, og 51 cm lang.

Velkommen til verden lille Emma Oline!